Historikk

Historie og arbeidsmetoder

Organisasjonen startet opp sin virksomhet i begynnelsen av 1986 etter flere års forarbeide. Ønsket om et slikt senter og arbeidet med å realisere dette ønsket, var primært et resultat av de to initiativtakerne Marianne Lind og Inger Giljes eget møte med hjelpeapparatet. Kampen for å nå fram til et terapeutisk tilbud på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var både lang, hard, sår og ofte forgjeves. Angsten for å berøre dette tabubelagte emnet syntes å farge holdninger både i hjelpeapparatet og hos folk flest. Muligheten til å få hjelp ble forhindret av en slags kollektiv taushet.

Det var da initiativtakerne tok mot til seg og begynte å snakke sammen at de fant en vei ut av den tabubelagte isolasjonen - hverandre. De kunne dele noe uten å lete etter ord. De kunne forstå hverandre uten møysommelige, pinefulle forklaringer som så altfor ofte ble misforstått eller dysset ned.

Disse første famlende skrittene ut av ordløsheten åpnet også for en annen dimensjon; behovet for og kravet om en identitet de kunne være stolte av. De var kvinner som hadde lidd urett. Og de var kvinner som hadde den ting til felles at de var utsatt for incest. Med denne nye erkjennelsen var det derfor naturlig at de søkte mot andre grasrotbevegelser som hadde som utgangspunkt at den enkelte skal kjempe seg ut av offerrollen. Det var også der de fant ideen og spiren til det som i dag er stiftelsens ideologi og som gjenspeiles i våre tilbud.