Generelle spørsmål

Jeg føler at noe er galt med meg. Er det det?

Det er ikke noe galt med deg. Alt du har gjort har du gjort i forhold til å beskytte deg selv mot nye overgrep.
Det er en normal reaksjon på en unormal barndom.
Det å bli utsatt for overgrep er ikke en normal situasjon og vokse opp i.
Samtidig vet vi at det er virkeligheten for mange barn i Norge, dessverre, og resten av verden.

Er det normalt å debutere seksuelt i tidlig alder når man er utsatt for overgrep?

Begge deler er helt normalt. Akkurat som for ungdommer som ikke er utsatt for incest vil dette variere fra person til person. Jeg tror at det er vanskelig for incestutsatte å føle når en selv vil være med på det seksuelle som skjer, og når en bare gjør det for å tilfredsstille en partner.

Dette tror jeg skjer når for incestutsatte når minnene fra overgrepene kommer tilbake og blander seg med det som skjer i møte med en partner. Mange incestutsatte greier da å bruke noen av de samme mekanismene som under overgrepene. Det kan være å nume seg, ikke kjenne noen ting fra hode og ned, tenker på helt andre ting og situasjoner.

Det er mye av livet mitt jeg ikke husker. Hvor er det blitt av?

Jeg tenker at det har vært farlig for deg å huske hva du har vært utsatt for. Kroppen har reagert med å ikke huske mer en den dagen du har vært i. Jeg tror at når du nå begynner å bli oppmerksom på hva som skjer med deg så er også kroppen din klar for å starte og huske noe av det vonde du også har opplevd. At kroppen og tankene begynner og lage en helhet av det du har opplevd i livet ditt.

Hvor henvender man seg hvis man har vært eller blir utsatt for incest?

Noen forteller først til en venn eller en venninne fordi det kjennes tryggest, og kanskje personen kan være med som følge videre. Noen snakker med lærer eller andre voksne rundt seg, enten alene eller sammen med en venn. Om personen en forteller til ikke tror eller ikke vet hva hun/ han skal gjøre, er det viktig å ikke gi seg. Gå til en annen voksen som du kjenner deg trygg på. Det er også mulig å ta kontakt med oss, f.eks. på tlf eller e-post. Du kan ringe anonymt, vi kan ikke se på telefonen hvem som ringer. Andre steder å ta kontakt er barnevernet eller politiet. Det viktigste er at en blir hørt og får hjelp.

Problemer med mat?

Mange som er utsatt for incest, utvikler tilleggsproblematikk som for eksempel spiseforstyrrelser. Dette har ofte sammenheng med at mange ser på kroppen som sin fiende som "forrådde dem" under overgrep. Ved å velge hvor mye/ lite man skal spise, er det mange som opplever at de selv tar kontrollen over kroppen sin igjen. Noen opplever også at det å bli så tynn at man ser ut som man skal knekke, gjør at man ikke blir attraktiv og at overgriper kan miste interessen. Det er først når man klarer å innse at det ikke er kroppens, men overgripers feil at overgrep skjedde, at det blir lettere å bli glad i kroppen sin og seg selv igjen.

Er det normalt at jeg har en følelse som sier at jeg ikke vet hvem jeg selv er?

At jeg ikke føler meg selv. At jeg ikke tilhører meg. At du selv bare er uvirkelig. Det bare er en kropp som er der, men det er noe inne i kroppen, man vet bare ikke riktig hva det er som er inni den, man vet det ikke fordi man kjenner det ikke. Jeg tenker dette er veldig normalt i forhold til å ha vært utsatt for overgrep. Når en blir utsatt for overgrep er det vanskelig å kjenne så mye på hvilke behov en har, hva er det en trenger etc. Når overgrepene tar slutt kan jo også noen av de samme reaksjonene tre i kraft når en opplever spesielle situasjoner og opplever noe som farlig eller truende. Å lære seg å ikke kjenne har vært livsnødvendig når en ble utsatt for overgrep. Når overgrepene har stoppet er det mulig å begynne å kjenne etter hva en kjenner og hva man føler. Dette er et arbeide som jeg tenker er fint å gjøre sammen med noen en terapeut, komme til sentret i våre grupper etc.

Spørsmål