Jeg hørte skrittene hans komme nærmere. Jeg følte så masse, men klarer ikke å beskrive det med ord. Jeg vil så gjerne klare det. Få orden på følelsene rundt dette. For jeg tror at det for meg var like ille som selvet overgrepet. Det å ligge og vente. Kommer han i natt eller ikke?

Er det derfor jeg er så anspent når jeg skal sove i voksen alder? At jeg sjelden får sove før i 2 – 3 tiden på natta? Jeg tenker at dette henger sammen. Å ikke få sove og tenke at situasjonen du opplevde den gangen skal gjenta seg i dag. Selv om du vet at det ikke kommer til å skje overgrep i dag er det slik at tankene og kroppen husker uten ord.
Jeg tror det er slik du beskriver. At ordene sitter fast og ikke kommer ut. Du opplever at du ikke greier å ordlegge deg om det som har skjedd. Jeg tenker samtidig at du er oppmerksom på at dette skjer. Jeg tror at dette er første skrittet på veien til å komme frem til ord. På sentret er det mange som tegner historiene sine. På denne måten vil du til slutt finne noen ord på følelsene du sliter med.