Jeg er en mann som er gift med en incestutsatt kvinne. Vi har vært sammen i over 10 år, og er svært glade i hverandre. Vi har noen problemer som vi sliter veldig med. Kona mi vil sjelden ha sex. Når det skjer er det helt fint, men hun har så mange reaksjoner som jeg ikke forstår. Hvis jeg for eksempel plutselig kommer bakfra og tar rundt henne, så blir hun helt stiv.

Les mer …

Så lenge jeg kan huske har pappa kommet inn på rommet mitt om kvelden og tatt hånden under dyna mi.

Han tok på puppene mine og hadde hånda i trusa mi. Det var kjempe ekkelt. Av og til gjorde jeg som om jeg sov, men han gjorde det allikevel. Jeg tror det kanskje er derfor jeg ikke får sove nå, det er akkurat som om jeg hører at han kommer opp trappa.

Det var læreren min som fikk vite det først. Jeg var så trøtt på skolen, og klarte ikke følge med.

Les mer …

"Min lille gutt ligger på sofaen inntullet i dyner og ullpledd. Selv om svetten siler av angst, er han for redd til å kle av seg. Når jeg trøster og betrygger finner han alltid noe jeg ikke kan svare på. Slik ender en kveldsstund, uansett eventyr og kos. Full belysning og mitt ansikt smilende mot ham.

Han spør om ikke pappa kan komme seg inn her, at jeg er sterk om politiet kommer hvis jeg ringer. Min lille gutt tror pappaen kan klatre opp veggen og knuse vinduet med øks, for deretter å hogge meg, ham og søsteren opp. Dette til tross for at det er over 3 år siden han så faren sist.

Les mer …

"Jeg er mor og jeg er redd. Redd for overgriper, for hva han vil gjøre med meg eller barna om han finner ut at jeg "står frem slik". Til daglig går jeg rundt med volds-offeralarm og med hjertet i halsen.

Overgriper er dømt for overgrep mot et av barna. Likevel foreslår hjelpeapparatet at det andre barnet skal til far uten tilsyn. Overgriper har gjentatte ganger vist seg å være farlig og truende ovenfor meg og barna og andre som er rundt oss.

Les mer …

"Nå orker jeg ikke mer. Jeg setter meg ned med hodet i hendene. Om barnevernet ringer i kveld, kan de bare komme å hente barnet vårt. Jeg er utslitt, jeg bruker alle kreftene mine på å holde humøret og motet oppe for å ha krefter nok når fosterbarnet vårt på 13 år kommer hjem fra skolen.

Når barnet vårt kom til oss for 3 år siden, var det umulig å oppnå kontakt. Når vi tiltalte barnet med navn løftet det armene over hodet som for å beskytte seg mot slag.

Les mer …

Da jeg var 8 år flyttet vi til byen hvor mamma bodde når hun var barn. Jeg hadde vært der en del i sommerferiene når vi besøkte besteforeldrene mine. Både jeg og broren min gledet oss til å flytte, og vi kjente noen som skulle gå i klassen vår. Broren min var nesten 10 år da vi flyttet.

Hele sommeren bodde vi hos besteforeldrene mine for huset vårt var ikke ferdig. Jeg var veldig glad i bestemoren min og trivdes med å bo på gården. Mamma begynte i ny jobb samme dagen som vi begynte på skolen. Jeg fikk nøkkel til huset vårt, og det var spennende å gå hjem alene.

Les mer …

Jeg er en kvinne på 32 år som ble utsatt for incest av min mor. Jeg vet ikke når overgrepene startet, men jeg kan ikke huske et liv uten overgrep så det må ha vært tidlig!

Min mor var svært godt likt, hun jobbet med barn, var sosial og utadvendt. Alle kommenterte hvor "godt lag" hun hadde med barn.
Hun var alltid "tanten" som passet andres barn. Overgrepene skjedde i de fleste situasjoner. Når jeg badet, når hun leste for meg på senga, når jeg satt på fanget hennes.

Les mer …

Det var naboen til venninnen min som gjorde det med meg. Han bodde like ved henne og hadde 5 hunder. Egentlig synte jeg han var veldig grei å prate med, før alt dette.
Vi var der mye alle ungene som bodde rundt der. Jeg vet ikke om han gjorde det med mange andre, men i alle fall meg og venninnen min.

Hva han gjorde? Han ga oss mye snop, brus og penger. Vi måtte ta på ham og han tok på oss, mens han sa mye ekkelt. Jeg var redd og helt stiv i kroppen. Vi klarte ikke si det til noen, og det var vanskelig å ikke gå dit. Jeg var redd at noen skulle finne ut av det.

Les mer …

Hennes første utsagn om at hun var utsatt for seksuelle overgrep av sin far kom for tre år siden. Hun var da tre år gammel.
Hennes tegninger, signaler og utsagn har bare blitt tydeligere med tiden. Hun er entydig i hva som har skjedd. Jeg og omgivelsene har gjort alt vi kan for å få frem alvoret i saken, både muntlig og skriftlig til hjelpeapparatet, rettsapparatet og politiet.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å nå frem med en så alvorlig sak og opplever at fars rettigheter er langt viktigere enn å beskytte barna mot nye overgrep.

Les mer …

"En gang for lenge siden, i en familie var det en liten jente som gikk og bar på en stor hemmelighet. Noe som ingen andre visste! Utenpå var hun som en vanlig liten jente, stille, forsiktig og sjenert. Inni seg var hun bare et stort kaos! Det var noe som skjedde noen ganger som hun ikke forsto noe av. Hun prøvde å trøste seg selv med var sånn i alle familier, man snakket bare ikke om det! Som så mange andre barn likte også denne lille jenta og få oppmerksomhet, omsorg og kjærlighet. Det var veldig godt å f.eks. få lov til å krype opp i et fang.

Noen ganger våknet hun opp om natten og savnet nettopp tryggheten og omsorgen, så derfor tuslet hun stille inn til foreldrene sine for å få sove hos dem.
Det var ikke alltid det var plass på siden hos moren så da listet hun seg over til faren og la seg hos han. Men det var så annerledes hos pappa!

Les mer …