Det var naboen til venninnen min som gjorde det med meg. Han bodde like ved henne og hadde 5 hunder. Egentlig synte jeg han var veldig grei å prate med, før alt dette.
Vi var der mye alle ungene som bodde rundt der. Jeg vet ikke om han gjorde det med mange andre, men i alle fall meg og venninnen min.
Hva han gjorde? Han ga oss mye snop, brus og penger. Vi måtte ta på ham og han tok på oss, mens han sa mye ekkelt. Jeg var redd og helt stiv i kroppen. Vi klarte ikke si det til noen, og det var vanskelig å ikke gå dit. Jeg var redd at noen skulle finne ut av det.
En dag når venninnen min var på do, puttet han tissen inn i munnen min. Da ble jeg veldig redd, og når vi gikk derfra den dagen ble vi enige om å aldri gå dit mer. Vi gjorde ikke det, i alle fall gjorde ikke jeg det.
Jeg har ikke pratet med noen om det før nå. Har ikke orket, har prøvd å glemme det. Men det er innmari vanskelig. Om jeg har det vanskelig? Jo, skolen er tøff, jeg klarer ikke være der. Alle de flinke, alle de andre i klassen har det så bra hele tiden. Jeg er mest hjemme etter skolen. Sitter på rommet mitt og hører på musikk, går tur med hunden min, skriver dagbok og prøver lese lekser.
Da jeg var 14 år var jeg hos lege for foreldrene mine var redd jeg hadde anoreksi. Jeg spiste ingenting, og trente hele tida. Det er vanskelig med mat og spise nå og, men jeg klarer meg. Etter da har jeg vært hos en psykolog, og jeg går der av og til enda. Det er egentlig godt. Jeg får hjelp av psykologen til å tenke og kjenne på det å skulle fortelle til foreldrene mine, og det er ikke så skremmende lenger. Kanskje jeg gjør det snart?
Informasjon 
