Jeg ble utsatt for incest av en predikant når jeg var 13 år gammel. Alle synes han var en flott fyr, og bedehuset var aldri så fullt som når han kom til bygda.
Han var populær blant de unge jentene. Alle likte ham. Det gjorde jeg også i begynnelsen. Han ga meg oppmerksomhet, tid og viste at han brydde seg.
Dessuten var han fin å snakke med om ting jeg lurte på når det gjaldt troen min.
Jeg utleverte meg mer til ham enn til vennene mine på en del områder.
Helt til han en dag ba meg ta av meg klærne. Først ville jeg ikke. Så sa han at det var guds vilje og at den skulle vi aldri protestere mot. I så fall var det synd, og syndere ender i helvete minnet han meg på. Da ble jeg så redd at jeg bare lot ham holde på.
Når jeg som 16 åring turte å fortelle det til tanten min, trodde hun meg ikke. "Det er det dummeste jeg har hørt" sa hun og lo.
Informasjon 