Forutsetningene for en levedyktig selvhjelpsorganisasjon er at verdigrunnlaget organisasjonen er bygget opp på har røtter i en solid ideologi. Ideologien er grunnmuren til den enkelte organisasjon og rammene for det som skapes.
Stiftelsen Støttesenter mot Incest-Oslo sin ideologi:
Incest må ses på som et samfunnsproblem der voksnes makt gjennom historien er brukt seksuelt overfor barns og unges avmakt. Delvis har dette maktmisbruket latt seg gjøre gjennom en kollektiv hemmeligholdelse.
Delvis gjennom at familien er blitt pålagt eneansvaret for å tilfredsstille enkeltindividets følelsesmessige behov enten det handler om å gi alt for lite eller ta alt for mye. Til sammen har dette gjort seksuelle overgrep mot barn i familien til en ordløs, ikke-eksisterende tilstand der offeret for overgrepet blir tvunget til å bære ansvaret. Der ingen griper inn eller tar et ansvar, sitter offeret alene igjen med alt sammen.
Det er et samfunns ansvar å bøte på de skadene incest medfører for den enkelte som utsettes for overgrep. På samme måte som det er et samfunns ansvar å bli seg bevisst på hvilken måte denne hjelpen best kan ytes, og hvordan incest effektivt kan forebygges. SMI-Oslo er en del av dette arbeidet. Samfunnet skal derfor betale det dette arbeidet koster.
Enhver er ekspert på sitt eget liv, i betydningen den vet best hvor skoen trykker som har den på. Den som selv har kjent problemene på kroppen, og aktivt har bearbeidet dem, er også den som lettest kan hjelpe og støtte andre i å bearbeide problemene på egne premisser. Ut fra denne tankegangen stiller SMI-Oslo som en absolutt forutsetning at kvinner som jobber i organisasjonen må ha samme bakgrunn som de kvinnene de skal hjelpe og støtte. Å vokse opp i en virkelighet der seksuelle overgrep begått av barnets næreste er en konstant trussel, er en ekstrem livsbetingelse som krever motstrategier for å overleve. SMI-Oslo ser på symptomer og senvirkninger som overlevelsesstrategier som var livreddende i en ekstrem livssituasjon. Vi ønsker ikke at disse strategiene skal bli plassert på kvinnen som sykdom, forstyrrelser eller psykiatriske diagnoser. Når livsbetingelsene er endret for kvinnen i voksen alder, må innlærte overlevelsesstrategier byttes ut med mer egnede reaksjonsmønstre og bevisste valg for å leve et godt liv. Mye av bakgrunnen for opplevelse av skam, skyld og isolasjon handler om hemmeligholdelsen av incest. Hjelp og støtte bestående av enesamtaler ”ingen andre må høre”, underbygger ideen om at incest må holdes hemmelig. Derfor er SMI-Oslo's tilbud til målgruppen bygget rundt tanken om et fellesskap. Den enkelte incestutsatte kvinne løser sine individuelle problemer ved å dele erfaringer, styrke og håp i fellesskap med andre. På denne måten hjelper den enkelte seg selv og andre til å skape et bedre liv. Gjennom organiseringen av dette fellesskapet ser vi på det som viktig å sørge for at denne prosessen skjer på den enkelte kvinnes premisser (SMI - Oslo 1991).
Informasjon 