Det blir ikke foretatt en vanlig gynekologisk undersøkelse av små barn. Undersøkelsen foregår ved at barnet sitter eller ligger på en undersøkelsesbenk eller på fanget ditt. Det gjøres en full kroppsundersøkelse fra topp til tå, og til slutt undersøkes kjønnsorganet og endetarmsåpningen. Jenter undersøkes ved at de store kjønnsleppene trekkes til side slik at jomfruhinnen ses. Guttene undersøkes ved at forhuden på penis trekkes noe tilbake.

Det blir noen ganger tatt prøver for å undersøke om barnet har seksuelt overførbare sykdommer. Da føres en vattpinne inn i skjeden/analåpningen og dette er det eneste som av og til kan medføre noe smerte. På de fleste sykehus vil det i da bli tatt bilde av skjedeåpning og jomfruhinna. Dette vil bli gjort uavhengig av funn. Når barn er i begynnende pubertet er de verken barn eller voksne. Dette vanskeliggjøre undersøkelsen av dem, derfor vil de enkelte ganger bli henvist til gynekologisk avdeling. Selv om det da blir foretatt en vanlig gynekologisk undersøkelse blir det gjort så smertefritt som mulig.

F.eks. finnes det utstyr spesiallaget for barn. Det er viktig å være klar over at det er relativt sjelden at man finner spor som kan bevise at det har skjedd overgrep. Noen ganger blir mistanken forsterket, uten at det kan brukes som bevis. Andre ganger er man like usikker etter en undersøkelse. Selv om det ikke finnes fysiske spor på seksuelle overgrep, kan overgrep ha skjedd.

Dersom du har mistanke om at barnet ditt utsettes for incest, trenger du noen å dele dine bekymringer med. Det er alt for vondt til å bære på alene. Det er mindre viktig hvem du snakker med. Kanskje finnes den personen blant dine nærmeste familiemedlemmer eller venner. Kanskje velger du å snakke med en sosiallærer, PP-tjenesten, helsesøster, lege eller andre. Du kan også kontakte instanser som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og / eller barneverntjenesten. Politiet kan også gi råd i mistankefasen. Du kan være anonym når du tar kontakt.

Det er ofte lurt å foreta en legeundersøkelse av barnet ditt ved mistanke om overgrep. Formålet med undersøkelsen er todelt, både å sikre tekniske bevis til en eventuell straffesak og for å forsikre barnet om at kroppen ikke er ødelagt. Selve undersøkelsen er enkel og stort sett smertefri. Dersom du ønsker å anmelde forholdet, kan det være lurt å samarbeide med barnevernet helt fra starten. De kan blant annet anmelde slik at du slipper den belastningen. Hvis du tror at overgrep akkurat har skjedd, må du ikke vaske barnet ditt hvis du har mistanke om at vaginalt/analt/oralt samleie har funnet sted. Mistenker du det er sædflekker på undertøy, laken, håndklær, vaskekluter etc., ta med dette til politiet. Husk å la det lufttørre, ikke tørr det med hårtørker og ikke putt det i plast. Du må heller ikke vaske barnet eller skylle barnets munn, viktige bevis kan da gå til spille.

Det er viktig at en undersøkelse innen 48 timer. Godta ikke nei som et svar. Du kan ta kontakt med oss om du ønsker det. Du kan få råd og veiledning om hvor du skal henvende deg videre. Trenger du advokat har vi navn på forskjellige advokater som har erfaring med seksuelle overgrepssaker (anbefalt av andre brukere). Det er også mulig å få en samtale for å få hjelp til å sortere tanker og følelser du har rundt mistanken. På senteret kan du møte incestutsatte kvinner og jenter samt mødre til incestutsatte barn.

Når saken er anmeldt vil politiet etterforske den og du vil bli innkalt til vitneavhør. Avhøret av deg blir foretatt av en politietterforsker. Politiet vil ordne med vitneavhør (dommeravhør) av barnet ditt. Dette vil foregå utenfor retten, veldig ofte på politihuset, men også andre steder kan tas i bruk.

Dette blir gjort for at barnet skal slippe å stille i retten. Noen "typer" seksuelle overgrep som etter juridiske definisjoner er av "en viss grovhet" gir ubetinget rett til bistandsadvokat på det offentliges bekostning. Advokaten kan være tilstede under et eventuelt dommeravhør av barnet ditt. Det er viktig å finne en advokat som har kjennskap til saker om seksuelle overgrep. Vi har lister over advokater andre har vært fornøyd med. Overgrep som juridisk er definert som "mindre grove" vil utløse en ubetinget rett til en viss kvote fri rettshjelps-timer hos advokat. Denne muligheten er det mange advokater som ikke kjenner til. En advokat med erfaring på dette området vil alltid kunne gi iallfall noe gratis bistand til denne målgruppa. Blir straffesaken henlagt hos politiet kan du anke til statsadvokaten. Blir den henlagt der kan du anke til riksadvokaten. Blir straffesaken henlagt av riksadvokaten er det endelig. Da kan den bare tas opp igjen hvis det kommer nye momenter i saken. Har dere noen råd i forbindelse med politiavhør?

Du kan ha med deg en støtteperson hvis du ønsker det (Ikke en som senere kan bli innkalt som vitne). Når du er i avhør så si det du husker. Ha med deg notater over hva barnet har sagt/gjort som gjør at du har mistanke, og konsentrer deg om dette. Hold deg konkret til sak, ikke til adferdsbeskrivelse av mistenkte. Informer om alle som kan belyse saken, f.eks. barnehagepersonell, lærer, øvrige familie eller andre. Det er viktig å være klar over at dette ikke er en eksamen, selv om det kan føles slik. Man skal være seg selv og forklare det man vet/husker, slik man vet/husker det. Noen prøver å være veldig "sakkyndige" og "profesjonelle" i avhør, og det fungerer sjelden bra.

En straffesak starter når en person blir anmeldt for et straffbart forhold, for eksempel incest. I retten er det da kun skyldspørsmålet som skal behandles. Problemstillingen er : "Er det nok bevis for at en person har begått seksuelle overgrep mot et barn til at vedkommende kan bli dømt?" I strafferetten er det slik at enhver tvil og usikkerhet skal komme den tiltalte til gode.

Det skal være "hevet over enhver rimelig tvil" som det heter, at noe straffbart har skjedd for at en person kan bli dømt. Det er en av grunnene til at de fleste slike saker ender med henleggelse eller frifinnelse. Det er viktig å være klar over at en henleggelse ikke betyr at overgrep ikke har skjedd. Det betyr bare at det ikke er funnet nok bevis til at den antatte overgriper kan bli dømt.

I en samværssak, som reguleres etter barneloven (lov om barn og foreldre) er problemstillingen mye mer generell. Utgangspunktet er en sannsynlighetsovervekt for hva som er til barnets beste når det gjelder hvem barnet skal bo fast hos og / eller samvær. Retten kan komme frem til at en av partene ikke får samvær med barnet i det hele tatt. Det skal imidlertid mye til for at det skal skje. Lovens utgangspunkt er at det skal være samvær, og dette står stadig sterkere. I en samværssak er det ikke bare spørsmålet om incest som er vesentlig. Her er alle sider ved barnets situasjon like viktig.

For en del av de familiene vi møter, ser vi at barnefaren også har utsatt barnas mor for ulike typer overgrep (fysisk og/eller psykisk). Det vil bl.a. være en viktig faktor i den totale bedømmelsen av hvem som bør ha omsorgen for barnet og om barnet skal ha samvær med far. Det å få avgjort samværsspørsmålet kan ta lang tid, ofte flere år. Den tapende part vil som regel anke til lagmannsretten og eventuelt til høyesterett. Denne type saker går alltid for lukkede dører, altså slik at det ikke er adgang for publikum. Personer med relativt lav inntekt har krav på fri rettshjelp til slike saker.

Politiet anbefaler at alle saker om seksuelle overgrep anmeldes. Pga. sakens spesielle karakter er det noen som velger å ikke gjøre dette. Det kan være en følelsesmessig belastning å anmelde selv, spesielt hvis den mistenkte overgriper befinner seg i familien.

I en del tilfeller anmelder derfor andre istedenfor, for eksempel barneverntjenesten. De kan også anmelde selv om du er uenig i det. Selv om vi er av den prinsipielle oppfatning at alle slike forhold bør anmeldes, prøver vi aldri å presse noen til noe de ikke ønsker selv. Vi støtter våre brukere i det valget de selv gjør. Dersom man vil anmelde er det ofte helt avgjørende for sakens mulighet for å kunne etterforskes skikkelig at man anmelder raskt. Helst før barnet har snakket om overgrepene med andre/mange ganger. På denne måten er det lettere for politiet å sikre spor/bevis. Da blir det også vanskeligere å hevde at barnets forklaring er et produkt av samspill med voksne støttepersoner som egentlig har misforstått.