Om SMI

Historie og arbeidsmetoder
 

Organisasjonen startet opp sin virksomhet i begynnelsen av 1986 etter flere års forarbeide. Ønsket om et slikt senter og arbeidet med å realisere dette ønsket, var primært et resultat av de to initiativtakerne Marianne Lind og Inger Giljes eget møte med hjelpeapparatet. Kampen for å nå fram til et terapeutisk tilbud på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var både lang, hard, sår og ofte forgjeves. Angsten for å berøre dette tabubelagte emnet syntes å farge holdninger både i hjelpeapparatet og hos folk flest. Muligheten til å få hjelp ble forhindret av en slags kollektiv taushet.

Det var da initiativtakerne tok mot til seg og begynte å snakke sammen at de fant en vei ut av den tabubelagte isolasjonen - hverandre. De kunne dele noe uten å lete etter ord. De kunne forstå hverandre uten møysommelige, pinefulle forklaringer som så altfor ofte ble misforstått eller dysset ned.

Disse første famlende skrittene ut av ordløsheten åpnet også for en annen dimensjon; behovet for og kravet om en identitet de kunne være stolte av. De var kvinner som hadde lidd urett. Og de var kvinner som hadde den ting til felles at de var utsatt for incest. Med denne nye erkjennelsen var det derfor naturlig at de søkte mot andre grasrotbevegelser som hadde som utgangspunkt at den enkelte skal kjempe seg ut av offerrollen. Det var også der de fant ideen og spiren til det som i dag er stiftelsens ideologi og som gjenspeiles i våre tilbud:
 

Hjelp til selvhjelp

SMI Oslo arbeider etter metoden hjelp til selvhjelp.
SMI Oslo har et menneskesyn bygger på prinsippet om at evnen til å heles ligger i personen selv.
SMI Oslo fokuserer på den enkeltes ressurser til selv å ta styring over eget liv.
SMI Oslo ønsker å tilrettelegge for et fellesskap som bygger på gjensidig støtte, solidaritet og vennskap mellom brukere.

Å få hjelp til å gjennomarbeide overgrepene og den måten de preger livet til den incestutsatte i dag, skal være en rettighet for alle berørte.
Med enkelte unntak, skal det være et gratis og frivillig tilbud der den enkelte selv bestemmer tiden det tar.
Incest og seksuelle overgrep er et samfunnsproblem.
SMI Oslo forstår senvirkninger etter incest ut i fra et samfunnsteoretisk syn. "Incest skal tales i hjel – ikke ties i hjel". Dette gjelder både i forhold til den enkelte bruker av senteret og i forhold til utadrettet arbeid.

Vår definisjon er:

"Seksuelle overgrep begått av noen barnet har et tillitsforhold til".

Overgriper kan være foreldre, søsken, andre familimedlemmer, nabo, lærer, prest, trener eller andre barnet har et tillitsforhold til.

Alle i organisasjonen har gjensidig taushetsplikt. Dette gjelder både brukere og ansatte. SMI Oslo er politisk og trosmessig nøytralt.

Stiftelsens formål

Å hjelpe og støtte incestutsatte kvinner og foresatte i deres arbeide fram mot et bedre liv.
Å bekjempe incest ved å synliggjøre og motarbeide ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder seksuelle overgrep mot barn.

Hva er hjelp til selvhjelp: Et organisert tilbud der

1. brukeren kan løse sine problemer ved å dele erfaringer, styrke og håp i et tilrettelagt fellesskap med andre i tilsvarende situasjon.
2. brukeren selv definerer hvilke behov hun/han har.
3. brukeren blir møtt som hun/han er.
4. forholdet mellom bruker og ansatt er likeverdig.
5. den enkelte hjelper seg selv og andre til å skape et liv på egne premisser.