Selvhjelpsbegrepet blir i Norge brukt på mange ulike måter. En kan kort si at det dreier seg om mennesker med felles problemer som har et behov for å finne frem til løsninger eller mestre livet sitt på en annen og mer tilfredsstillende måte. De vil se på problemene sine i sammenheng med hvordan de lever livene sine i dag.
Utgangspunktet for selvhjelpsgruppene ved Støttesenter mot Incest - Oslo er at kvinner utsatt for incest har et felles problem og et behov for å se hvordan incestproblematikken påvirker livet deres. Det er gjensidighet mellom deltakerne. Det er ikke et klart skille mellom de som mottar hjelp, og de som gir denne hjelpen.Det er ingen i gruppen som blir definert som hjelper eller leder. Alle enkeltbidragene er like viktige for den kollektive utviklingen for hele gruppen. Gruppene er autonome, noe som vil si at innhold og form er det deltakerne selv som bestemmer ut fra den enkeltes forståelse av egne behov og problemer.
Tidligere, da sentret hadde mindre lokaler og pågangen for å gå i gruppe var stor, møttes kvinnene hjemme hos hverandre. I dag møtes kvinnene på en mer nøytral grunn, i lokalene til SMI - Oslo. Møtene varer tre timer, og kvinnene binder seg til 12 møter, dvs. ca. tre måneder. Det er flest kvinner i alderen 25 - 45 år som benytter seg av tilbudet om selvhjelpsgruppe.
Vi har egne selvhjelpsgrupper for incestutsatte kvinner mellom 18 og 25 år. I disse gruppene har vi laget egne temalister, siden det noen ganger kan være vanskelig å begynne å snakke om at en har vært utsatt for incest. Dette er en temaliste der kvinnene selv foreslår hva som skal være tema. Temaer kan for eksempel være seksualitet, mat og kropp, selvbilde, venner, hva sier jeg til hvem, terapi og så videre. Temalistene bidrar til at de kanskje klarere får satt ord på noen av tankene sine.
Hver gruppe har en ansatt som er veileder for gruppen så lenge den er i gang. Dersom gruppen går over flere perioder, byttes ikke veileder. Veileder er med som en igangsetter ogrådgiver i starten. Veileder er til stede de fire første møtene og trekker seg så ut. Deretter må gruppen be veileder om å komme til dem om det finnes veiledningsbehov i gruppen. Det holder at det er en kvinne som vil at veileder skal komme inn til gruppen. Dette gjøres det en avtale om på det første møtet, slik at alle vet hvordan veileder tilkalles.
Informasjon 