Følg oss på Facebook
Senter Mot Incest - SMI Oslo

Hva hjelper?

 ”For meg var det kjempeviktig at terapeuten min sa at jeg ikke fikk lov til å selvskade. Det var liksom et bevis på at hun syntes jeg var for viktig til å la meg ødelegge meg selv.”
                                                                                          (Bruker ved SMI Oslo)

Det er et viktig element i at denne uttalelsen ble avgjørende for kvinnen at hun forsto at terapeuten brydde seg, og at det var grunnlaget for det terapeuten sa. Hadde uttalelsen kommet fra en vilt fremmed hjelper for eksempel på legevakten, ville den kanskje ikke hatt den samme effekten.

”Jeg gikk i en terapigruppe hvor jeg fant en ny måte å få ut ting på. For meg har det aldri hjulpet å snakke, men det hjelper å tegne, male eller gå en tur. Da blir jeg roligere.”
                                                                                       (Bruker SMI Oslo)  ”Jeg får ut ting gjennom å spille piano.”
                                                                                        (Bruker SMI Oslo)

”For meg har det tidvis hjulpet å tegne tankene mine – å tegne selvskadingen og følelsene rundt den. For eksempel å tegne hånden min og det jeg ville gjøre med den. Det har blitt utrolig sterkt for meg og fått meg til å la være.”
                                                                                         (Bruker SMI Oslo)
 
”Jeg rydder eller jobber med farger når jeg føler trang til selvskading. Eller så syr eller strikker jeg. Må bruke hendene til noe da, ikke bare hodet.”
                                                                                          (Bruker SMI Oslo)
 
”Jeg kan sette meg ned og produsere små, søte kort i mengdevis. Eller jeg kan bare sitte å klippe i et ark, eller lage hull med hullemaskin. Gang etter gang etter gang.”
                                                                                          (Bruker SMI Oslo)
 
Kvinnene forteller om ulike kreative uttrykk. Gjennom disse uttrykkene formidler de noe og de aktiviserer seg selv med noe annet enn å selvskade. Slik har kreativiteten en dobbel funksjon. For noen av kvinnene er det fysisk aktivitet som fungerer:
 
”Jeg kan i alle fall ikke sitte i ro når jeg har det vanskelig. Jeg må ut å gå turer i hurtig tempo, gjerne løpe for livet… Jeg blir rolig gjennom at jeg trener og bruker kroppen.”
                                                                                         (Bruker SMI Oslo)
Det er individuelt hva som passer. Aktiviteten hver enkelt velger må være noe man liker og som får en til å slappe av. Det må kunne fungere godt som et alternativ til selvskadingen.
En ting kvinnene påpeker som viktig når de vil slutte å selvskade er at de må være i forkant i forhold til selvskadingen. Det innebærer for eksempel at de trenger å jobbe med å finne alternativer til selvskadingen før de står i den situasjonen at de trenger å selvskade. Det er nødvendig å tenke gjennom på forhånd hvilke virkemidler som kan fungere for en selv. når man har det så vanskelig at man trenger å selvskade, er det nesten umulig å tenke ut gode alternativer. Derfor er det viktig å ha gjort det på forhånd.