Selvskading kan være en måte å straffe seg selv på. Dette kan være et mønster det blir vanskelig å bryte. Selvskadingen henger da gjerne sammen med følelsene av å gjøre feil, ikke være bra nok, ikke fortjene bedre, føle skyld og skam, eller å ikke være verdt noe. Kanskje kan dette behovet for å påføre seg selv straff ha sammenheng med den forståelsen av seg selv som kvinnene er blitt påført fra de var barn. En bruker sier:
”Når jeg er lei meg og har det dårlig, skader jeg meg. (…) Jeg fortjener ikke bedre. Etterpå blir jeg så trist og lei meg for at jeg gjør sånt mot meg selv. Det er som om jeg viderefører noe andre har gjort mot meg tidligere. Jeg opprettholder andres mønstre. Tidligere har andre påført meg skade. Nå påfører jeg meg selv skade.”
(Bruker SMI Oslo)
Andre kvinner bruker selvskadingen som en regulator for vonde følelser som skyld, skam, manglende selvtillit, og liknende. Noen har mer eller mindre bevisste tankerekker rundt at følelsen av skyld må resultere i å selvskade. For andre kan den intense opplevelsen av skam føre til en impulsiv selvskading.
”Når følelsen av skam og skyld blir for sterk, selvskader jeg. Jeg legger ikke en bevisst tanke bak. Det er en opplevelse i meg som utløser at jeg selvskader.”
(Bruker SMI Oslo)
Informasjon 