Jeg vil komme med en påstand. Selvskadingen handler i større grad om styrke enn om svakhet. Jeg syns sitatene jeg har brukt i denne artikkelen underbygger den påstanden.
Folk flest oppfatter lett selvskading som et tegn på at selvskaderen har et problem.
Selvskading er selvfølgelig et problem. For mange selvskadere er den mer enn et problem. Den er også en ressurs som kan brukes til å overleve livet. Det kan være perioder en selvskader er helt avhengig av selvskadingen for å klare å forholde seg til resten av livet sitt.
Utfordringen for hjelpeapparatet blir å forstå når selvskadingen er livsviktig for selvskaderen og når det er tid for å begynne å jobbe med å få slutt på selvskadingen.
Det er en tid for å jobbe med problemene bak selvskadingen. For kvinnene ved støttesenteret jobber de da med å bearbeide overgrepene de har vært utsatt for. Når de begynner å få en del av overgrepsproblematikken på plass, er det tid for å jobbe med å slutte selvskadingen.
Selvskaderen er avhengig av å være bevisst på muligheten til å gjøre egne valg. Dessuten må hun ha alternativer til selvskadingen. For å kunne klare å slutte med det gamle mønsteret må det skje en relæring. Selvskaderen lærer nye alternative handlingsmønstre. Hun kan selv velge at hun vil forsøke å bytte ut selvskadingen med nye positive alternativer.
Informasjon 