Et incestutsatt barn blir utsatt for overgrep 24 timer i døgnet hver dag etterpå. Ikke fordi overgrepene faktisk skjer kontinuerlig, kanskje blir det med denne ene gangen. Men fordi overgrepene har skjedd en gang, så vet barnet aldri om eller når det skal skje igjen. Det var aldri noen som satte ord på det ubegripelige som skjedde. Det var ingen å gå til med de ordene du ikke en gang hadde.
Så lenge ordene ikke finnes, kan ikke erfaringene få utløp. De blir sittende fast dypt inne, som en evig varselstrekant. Som resultat begynner avmakt og maktesløshet å dominere.Når kilden til trygghet og beskyttelse også er kilden til misbruk og utrygghet, dannes et klima preget av angst.
Barnet spør seg selv: Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor gjør denne voksne dette mot meg? Forvirring skaper uttrygghet. Både barn og voksne søker svar for å komme ut av den uttrygghet som forvirring skaper. For barn er det en del av det å lære, en del av det å forstå og få erfaring. Det er en del av det å vokse opp. Barnehager, skole og voksne hjelper barn til å finne ordene og svarene. De voksne bidrar til at barnet finner en mening.
Men hva når svarene og ordene du får ikke stemmer med den virkeligheten du opplever? Når det ikke finnes noen som setter ord på, som lytter eller forklarer? Da må barnet søke svar på forvirringen hos seg selv. I sin ensomme søken finner barnet svaret; nemlig i seg selv. Det må være noe med meg, noe i meg, noe jeg har gjort som gjør at jeg utsettes for dette. Det må være fordi jeg er slem, stygg eller dum. Det er ikke et behagelig svar. Men, det er allikevel så forferdelig mye bedre fordi det i alle fall er et svar. Og svaret som gis gir mulighet til å gjøre noe med situasjonen: ”Bare jeg blir snillere, bedre, flinkere eller penere kommer overgrepene til å opphøre, bare jeg forsøker hardt nok.
Barnet gjør dette til en sannhet og fortsetter å bevise dette som en sannhet år etter år etter år. Og få er de protesterende voksne stemmer barnet eller ungdommen møter på denne destruksjonens vei mot sin voksne plass i samfunnet. Snarere tvert i mot. Men inn i voksenrollen kommer man enten man vil eller ikke. Redde sårete barn i voksne kropper, med solide masker som beskytter oss mot nærhet som sårer. Eller med proffe roller som beskytter mot kjærlighet som svikter. Og alltid med en evig betent byll som heter mistro.
Informasjon 