Artikler:
”Havregrøt med klumper i”, - Incest og spiseforstyrrelser
av Else-Gro Jørgensen (sosialkonsulent, SMI - Oslo)
Svært mange av de incestutsatte unge jentene og voksne kvinnene ved Støttesenter mot Incest - Oslo forteller om problemer i forhold til mat og kropp. Det kan være anoreksi, bulimi, overspising, tvangsspising eller ikke føle sult i det hele tatt. Mange vet ikke hva som er normalt å føle i magen og ”glemmer” å spise. Forklaringene er like mangfoldige som kvinnene. Felles er at vi må leve med incest i bagasjen. Først lever vi med incesten som barn, hvor vi 24 timer i døgnet hele året, bare går og venter på hva som kan skje. Det er grenser som er tråkket over, en smerte som er uholdbar og et liv som er et helvete. Vi er like på noe, vi kjenner igjen noe – og vi er så forskjellige som vi kan få blitt. Våre liv blir fylt av uendelige og store sår.
For å overleve en slik krenkelse finner hver enkelt sine strategier å takle hverdagen på. Som barn, som ungdom og etter hvert som voksen. For noen er det å bruke mat en utvei. Det var en strategi for å overleve en ekstrem livssituasjon den gangen, og er i dag som voksen et hinder for livsutfoldelse. Noe som hemmer og som lammer.
Det er de incestutsatte selv som best kan fortelle hvordan de har det. Spiseforstyrrelsene og deres opplevelse av incesten henger sammen. Erfaringene og sitatene som brukes her er hentet fra temakvelder, grupper, kurs og samtaler ved SMI – Oslo. Spørsmål som har blitt diskutert er blant annet:
- Hva er det spesielle i forhold til det å ha opplevd incest, og slite med kropp og mat / spising? - Hvordan henger incest og spiseproblematikk sammen for disse brukerne?
”Kroppen min er ikke min lenger. Det jeg skulle glede meg over og bli kjent med etter hvert som jeg vokste til, er ikke mitt lenger. Jeg ble voksen så altfor tidlig. Måtte finne overlevelsesstrategier som er vanskelig å snu. Strategier som lammer og ødelegger.
Kroppen, det fineste vi har, det fineste maskineriet – sies det på reklamen. Det ødelagte ved meg, det invaderte og skadeskutte. Det smertefulle skjedde nettopp med min kropp. Den rommer alt. Den skriker og jeg fyller den opp med mat, med alt jeg får tak i av mat. Jeg tømmer den gjennom å bruke avføringstabletter og ved å spy. Jeg fornekter den ved å trene og løpe og flykte, og ved å nekte den mat, pleie og omsorg. Smerten ved å kjenne etter, ved å lytte og gå inn i, er stor. Til tider altfor, altfor stor. Jeg lar det passere og drar meg tilbake med kakestykker, is og sjokolade.”
Kontroll
Incestutsatte opplever ofte at kroppen har blitt invadert av andre, og at den derfor ikke er mulig å kontrollere. Den eneste måten man kan bestemme selv på, er for noen å kontrollere / styre hva en spiser og hva som kommer ut. På den måten blir en slags kontroll gjenopprettet.
”Dette kan jeg bestemme. Sånn kan jeg gjøre. Og ingen andre kan vite noe. Ingen ser det.
– Dette tenkte jeg da jeg sto på jentedoen i 4. time og stakk fingeren i halsen for første gang, 7 ½ år, høsten i 1. klasse, etter ett år i overgrep og dagen etter min første voldtekt.
Jeg husker en slags stolthet, og en glede over at jeg hadde noe som var mitt og bare mitt. Å ta kontroll over noe som andre hadde tatt så mye av. Jeg overlevde på akkurat det – selv om det kanskje kunne tatt livet mitt også…”
Kontrollaspektet er noe som går igjen hos mange incestutsatte (også uten spiseproblem). Livet styres av det å ha kontroll over alt som skjer, og angsten er stor for å miste den. Å slippe opp, la andre ta over kontroll – gir minner tilbake til overgrepsituasjon, hvor du var ”prisgitt” andre.
Forhold til kropp og mat
Mange har opplevelsen av å være skitten, brukt, udelikat, ødelagt og stygg og kjenner en stor skam i forhold til kroppen sin. Det å skulle forholde seg til å ha en kropp er vanskelig. En strategi her kan være mentalt å ”kutte” hode fra kropp, - å ikke kjenne etter det som skjer nedenfor halsen. Mat blir da kun ett nødvendig onde for å overleve, eller noe som slett ikke trengs. Å få kommentarer som ” lekker kropp, attraktiv” er noe en trenger beskyttelse mot. En strategi kan da være å spise seg ekstra stor og ulekker. Denne kontrollen kan gi en følelse av beskyttelse, som ikke fantes den gangen overgrep skjedde.
”Kroppen min ble brukt mot meg. Han sa alltid hvor deilig jeg var. Derfor har jeg skrudd det hele, og gjemmer meg bak skammen, maten og kroppen min.”
Ritualer rundt når og hvordan overgrep skjedde kan bl.a. være: når man kommer hjem fra skole, så overgrep og så ropes ned til middag. Signal på at nå er det over, vi har det hyggelig, skal kose oss, være en normal familie.
Matsorter kan i konsistens og farge minne om sæd og selve overgrepet, især hvis oralsex har vært en del av overgrepet. På den måten kan det bli vanskelig eller umulig å spise. Særdeles vanskelige produkter kan være yoghurt, melk, risgrøt, mat med klumper i, spesielt supper, banan, gulrøtter og å drikke av flaske.
Et annet problem kan være at godteri eller mat blir brukt som ”betaling” etter overgrep. Som voksen blir dette brukt til å ”bekrefte” seg selv som skitten og ekkel fordi man kanskje visste hva som ville skje hvis man tok i mot sjokoladen. Dette kan igjen resultere i at man blir kvalm og spyr. Noen utsetter seg selv for ”overgrep” gjennom å straffe seg selv, for eksempel gjennom å overspise eller sulte seg fordi man er sint på kroppen sin. Det blir en slags fortsettelse av overgrep også som ungdom og voksen.
Barn kan ha sine ”magiske tanker” rundt sitt liv; ”hvis jeg ikke tråkker på strekene på fortauet så får jeg dukken jeg ønsker meg”. Enkelte fortalte at de som barn hadde tanker som ”hvis jeg ikke spiser kvelds, bare drikker vann – da skjer ikke overgrep i natt”. Disse fulgte dem videre i voksen alder, selv om ikke overgrep skjedde lenger. Ett mønster var skapt som var vanskelig å endre.
Skam og skyld
Skam og skyld er store temaer i den incestutsattes liv. Forståelsen av at en selv som barn ikke hadde skyld og ikke har noe å skamme seg over, kan være mentalt tilstede, men likevel er ikke den kroppslige følelsen der. Det å sette seg selv som den skyldige og skambelagte er gjenkjennende fra overgrep, og kan være ”lettere” å forholde seg til.
”Jeg føler skam og selvforakt uansett om jeg nekter meg mat eller jeg spiser. Som under overgrepene, uansett hva jeg gjorde så kom jeg meg ikke unna.”
”Når jeg bestemmer meg for å ikke overspise og ikke greier å holde det, kjenner jeg en enorm skamfølelse og skyldfølelse. Magen blir fullere, og følelsen av å ha en full mage gir meg dårlig samvittighet som under overgrepene. Magen ble fylt opp.”
”Spiseproblemet mitt blir også noe jeg holder hemmelig, fordi jeg skammer meg over at jeg gjør dette mot meg selv. Jeg føler skam for skammen. Under overgrepene var jeg så skamfull og greide ikke snakke med noen – det forble en stor hemmelighet.”
”Jeg trenger å straffes, jeg ble straffet, jeg straffer meg selv. Jeg får det jeg fortjener, og det er noe jeg er kjent med.”
Indre uro/ smerte
Mange incestutsatte opplever en indre uro som kommer når en begynner å tenke på overgrepene en har vært utsatt for. Den kan kjennes som en sultfølelse som forsterkes når en forsøker å overtale seg selv til å føle noe en ikke føler. Dette er en sult som ikke er fysiologisk betinget og som er et følelsesmessig ubehag man enten forsøker å sulte vekk eller spise vekk. Begge deler kan gjøre samme nytten. Hensikten blir å holde uroen på avstand, dvs. bildene av overgrep, og døyve smerten og angsten som følger med.
”Maten hjelper meg til å forsvinne fra verden og fra uroen min på samme måte som jeg gjorde da overgrepene pågikk.”
”Jeg må hele tiden spise mer og mer for å holde klumpen jeg har i magen borte, eller så kan jeg ikke spise noen ting i det hele tatt – magen må være tom. Jeg sier til meg selv at jeg ikke vet hva klumpen er, men det er bare tull. INCEST står det skrevet på den.”
Å døyve smerten og ”klumpen” i magen med å spise og spy kan gi opplevelsen av et øyeblikks renhet. Ren for incest, for hemmeligheten. Samtidig kan det også gi en mulighet for å bli sett uten å si noe om at en har vært utsatt for incest. For enkelte har det vært den måten de har kunnet fortelle at jeg trenger noe, jeg må ha hjelp – uten å bryte den store hemmeligheten.
Hvordan komme videre
Å erkjenne at man har problemer med mat og at det henger sammen med incesten er et stort skritt å ta. Å sette ord på det som har vært ordløst så lenge er smertefullt. Mange opplever at når de begynner å ta frem overgrepshistorien sin, kommer spiseproblemene ekstra tydelig frem.
”Jeg så ikke noen sammenheng før, men da jeg begynte å ta frem minnene og jobbe med dem, ble spiseproblematikken forsterket. Jeg spiste og spydde, og åt avføringstabletter døgnet rundt.”
Mange incestutsatte opplever det som godt å møte andre i lignende situasjon og snakke om det som er vanskelig. På den måten kan man få støtte, tips og tanker som hjelper en videre. Det er viktig å se sammenhengen mellom incesten og spiseproblemene. På den måten kan man endre de gamle mønstrene.
”Det som er viktig for meg er å snakke om det, klare å si det høyt; både i forhold til spising og overgrep. Tenk den dagen jeg klarer å si høyt til de rundt meg; jeg spiser og spyr fordi jeg har det så vondt inne i meg, fordi jeg ble utsatt for seksuelle overgrep da jeg var lita! Og dette har jeg overlevd på!”
Havregrøt med klumper i
Hver morgen klar
en stor porsjon
havregrøt med klumper i
Du er så tynn,
og ganske blek
spis havregrøt med klumper i
Den er litt varm,
her er litt melk
på havregrøt med klumper i
Men, spis opp alt
du trenger det
din havregrøt med klumper i
Mitt mareritt
hver natt, hver dag
- melk og havregrøt med klumper i!
”Måken Jonathan”
Informasjon 